Ordliste

Aggregat – Bølgekraftverk

Aggregat

Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator.

Alminnelig forbruk

Forbruk av elektrisk energi i husholdning, oppvarming, vanlige bedrifter osv., dvs alt forbruk utenom kraftintensiv industri.

Anleggskraft

Elektrisk kraft som brukes under selve byggingen på en anleggsplass eller byggetomt

Avløpstunnel

Tunnel som fører vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen.

Avrenning

Nedbør som renner ut i vassdragene og derfra ut i havet.

Bioenergi

Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon

Brutto kraftforbruk

Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformering av strømmen.

Bølgeenergi

Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i svingende bevegelser.

Bølgekraftverk

Kraftverk drevet med bølgeenergi.

Dam (Demning) – Energiøkonomisering (enøk)

Dam (Demning)

Byggverk som demmer opp vannet i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag.

  • Damfot – nederste del av en dam.
  • Damkrone – toppen av en dam

Det finnes ulike typer dammer:

Fyllingsdam: dam av sprengstein med en tetningskjerne av f.eks. morenemasse eller asfalt.
Buedam: dam som bygges av armert betong og gis en buet form. Slike dammer benyttes hovedsakelig i trange og dype elveløp. Kalles også for hvelvdam.

Gravitasjonsdam – massivdam: dam som bygges av massiv betong uten armering. Stabiliteten er sikret ved dammens vekt.
Platedam: dam utført i armert betong med en plate mot vannsiden og støttepillarer på luftsiden.
luke i dam for å regulere vanntilførselen til en kraftstasjon eller for utslipping av vann.

Damluke

Luke i dam for å regulere vanntilførselen til en kraftstasjon eller for utslipping av vann.

Driftssentral

Sentral for overvåking og styring av overføringsanlegg og overvåking, styring og samkjøring av kraftverk.

Driftstunnel

Tunnel for tilførsel av vann fra et vannkraftverks inntaksmagasin eller inntaksbasseng til kraftstasjonen. Også kalt tilløpstunnel.

Effekt

Energi eller utført arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i Watt (W).

Effektbryter

Bryter som brukes til å bryte eller forbinde anleggsdeler med stor strømstyrke.

Elektrisk anlegg

Fellesbetegnelse på elektrisk utrustning med tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, omforming, overføring, fordeling og forbruk av elektrisk energi.

Elektrisk spenning

Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V) eller kilovolt (kV) =1000 volt.

Elektrokjele

Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann.

Elvekraftverk

Kraftstasjon i elv hvor vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av magasin i tilslutning til stasjonen. Karakteristisk for et elvekraftverk er lav fallhøyde og store mengder vann som ledes inn til turbinene.

Energi

Evne til å utføre arbeid – produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer (kWh). 1 kWh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J).

Energibærer

Energi som har fatt en slik form at den egner seg godt til distribusjon og endelig anvendelse hos forbruker. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin. Tre, kull og naturgass er primærenergi som fungerer som energibærere, det vil si at de kan brukes til f.eks. husoppvarming i den form de finnes i naturen. Energibærere kan igjen omdannes til andre energibærere (sekundære energibærere).

Energiform

Tilstand som energi kan opptre i f.eks. stillingsenergi, bevegelsesenergi, kjemisk energi og elektrisk energi.

Energireserver

De til enhver tid teknisk/økonomisk utvinnbare energiressurser.

Energiressurser

Ressurser som det kan utvinnes nyttbar energi fra, enten direkte eller etter omforming til annen form for energibærer, eksempelvis vannfallsenergi til elektrisk energi, eller olje til mekanisk energi. Energiressurs refererer til evne til å avgi nyttbar energi.

Energiøkonomisering (enøk)

Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel utvinning som omforming, transport og bruk.

Fallhøyde – Grunnlast

Fallhøyde

Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk.

Fangdam

Provisorisk dam som bygges for å holde vannet borte under byggearbeider i det naturlige vannløpet.

Flerårsmagasin

Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt.

Flomtap

Vann som i en flomsituasjon ikke kan nyttes til kraftproduksjon på grunn av for liten magasinkapasitet eller for liten maskininstallasjon i et vannkraftverk.

Fordelingsbasseng

Vanligvis brukt om basseng hvor vannet fra et kraftverks tilløpstunnel fordeles til flere rør eller tunneler som fører til de forskjellige turbiner i et kraftverk.

Fordelingstransformator

Elektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230 volt).

Fossile brensler

Kull, olje og gass.

Frekvens

Det antall svingninger vekselstrømmen gjennomfører per. sekund. Frekvens måles i hertz (Hz). 1 Hz = 1 svingning eller periode per. sekund. Vanlig vekselstrøm har en frekvens på 50 Hz.

Fullast

Høyest mulige last (effekt, ytelse) på en ledning, i en generator, på en motor m.v.

Fyllingsgrad

Forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin for vannkraftverk og fullt magasin.

Gasskraftverk

Varmekraftverk som bruker gass som brensel.

Gassturbinverk

Varmekraftverk fyrt med gass eller olje, der forbrenningsgassene driver turbinen.

Generator

Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.

Geotermisk energi

Varmeenergi fra jordens indre.

Grunnlast

Den effekten som det er behov for størsteparten av året.

Havvarmekraft – Inntaksmagasin

Havvarmekraft

Elektrisk energi produsert på grunnlag av temperaturforskjeller i havet.

Helårsmagasin

Magasin som har en fylle- og tappesyklus på ett år.

Hestekraft

En effekt (hk). En hestekraft tilsvarer 0,736 kW.

H f v

Høyeste flomvannstand.

Hovedfordelingsnett

Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kV som binder sammen de lokale fordelingsnett og virker som et hovednett innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnettet er bindeleddet mellom det landsomfattende hovednett og de lokale fordelingsnett.

Hovednett

Landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 300-420 kV i Sør-Norge og 132-420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland.

H R V

Høyeste regulerte vannstand i magasin for vannkraft.

Hydrologi

Læren om vannets forekomst, kretsløp og fordeling på landjorden. I videre forstand omfatter hydrologi også vannets fysiske og kjemiske egenskaper.

Høyspenning

Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm.

Inntaksmagasin

Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.

Last – Midlere årsproduksjon

Last

Summen av den effekt som alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.

Lavspenning

Elektrisk spenning opp til 250 volt for vekselstrøm eller 500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og mellomspenning.

Leveringssikkerhet

Et uttrykk for et produksjonssystems evne til a dekke et definert kraftbehov.

Likeretter

Apparat for omforming av vekselstrøm til likestrøm.

Likestrøm

Elektrisitet der spenningen holdes kontinuerlig i en retning til forskjell fra vekselstrøm.

Lokalt fordelingsnett

Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå.

L R V

Laveste regulerte vannstand (nedre reguleringsgrense) i magasin for vannkraftverk. luftledning – kraftledning strukket i luften. luftputekammer – se svingesjakt. luke – stengeorgan for vannet i tunnel, dam eller inntak.

Magasin

Naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet.

Magasinkapasitet

Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet.

Maksimal stasjonsytelse

Den ytelse (effekt) stasjonen (aggregatet) kan gi i et bestemt tidsrom uten påviselige skadevirkninger på lengre sikt. Maksimal stasjonsytelse kan være begrenset av turbiner, generatorer og/ eller vannveier.

Manøvringsreglement

Bestemmelser, fastsatt av det offentlige, om fylling og tapping dvs. manøvrering av reguleringsmagasiner.

Mellomspenning

Elektrisk spenning fra 250 volt og opp til 1000 volt for vekselstrøm eller fra 500 opp til 1500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og lavspenning.

Midlere årsproduksjon

Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke.

Konsesjon – Kurs (elektrisk)

Konsesjon

Tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg osv.

Konsesjonskraft

Kraft som leveres i henhold tit konsesjonsbetingelser i medhold av lov.

Koplingsanlegg

Anlegg for elektrisk sammenkopling / atskilling av generatorer, transformatorer og/eller ledninger. Hovedelementer i etkoplingsanlegg er samleskinner og bryterfelt.

Kraftbalanse

Beregning for en viss tidsperiode av balansen mellom krafttilgang og kraftbehov. Kraftbalansen kan vise hvordan kraftbehovet dekkes under ulike tenkbare forutsetninger med hensyn til vanntilgang, utveksling av tilfeldig kraft, kraftpriser etc.

Krafthusholdning

Planmessig disponering av produksjonsapparatet for elektrisk energi.

Kraftledning

Den fysiske del av kraftoverføringen dvs. fundamenter, master, liner, isolatorer, jordliner o.a. Betegnelsene kraftlinje og luftledningbrukes også om samme begrep.

Kraftledningstrasé

Det areal som er nødvendig for fremføring og drift av en kraftledning – kraftgate.

Kraftstasjon

Turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft.

Kraftvarmeverk

Varmekraftverk som produserer både elektrisk energi og varme i form av damp eller varmt vann til f.eks. boligoppvarming. Kraftvarmeverk er som regel det samme som mottrykksverk.

Kraftverk

Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer. (Se også kraftstasjon).

Kurs (elektrisk)

Sett med elektriske ledere ut fra siste sikringsnett.

Nedbørfelt (nedslagsfelt) – Regulering (av vassdrag)

Nedbørfelt (nedslagsfelt)

Et vassdrags nedbørfelt er det området tilsiget til vassdraget skjer fra.

Nett

System av sammenkoblede kraftledninger og annen elektrisk utrustning for overforing av elektrisitet fra kraftverk til sluttforbrukerne.

Netto kraftforbruk

Kraftforbruk målt hos forbruker.

Nettstasjon

Fordelingsstasjon som, vanligvis ved nedtransformering, forsyner fordelingsnett med lav spenning.

Nettap

Energitap i overførings- og fordelingsnettet.

Nyttiggjort energi

Den energi som en forbruker kan nyttiggjøre seg f.eks. i form av lys i en lampe eller varme i stuen.

Omformer

Maskin som omformer elektrisk energi av en art til elektrisk energi av en annen art, f.eks. vekselstrøm av 50 Hz til 162/3 Hz (jernbaneomformer) eller vekselstrøm til likestrøm.

Overføringskapasitet – overføringsevne

I forbindelse med kraftoverføring, den last som tillates, hensyn tatt til varmeutvikling (temperatur), stabilitet og spenningsfall

Overføringsledning

Kraftledning for overføring av elektrisk energi mellom regioner eller land.

Overføringsnett

Nett for overføring av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med spenningsnivå på 300 kV og over.

Overføringstunnel

Tunnel for å overføre vann fra ett nedslagsfelt til et annet hvor feltene har forskjellige naturlige avløp.

Overløp

Åpning i dammen hvor vannet renner over når høyeste regulerte vannstand i magasinet for et vannkraftverk er nådd

Pumpekraftverk

Kraftverk som enten kan brukes til kraftproduksjon eller til å pumpe vann opp i inntaksmagasinet for senere bruk. Pumpeperioden er den tid pumpene i et pumpekraftverk går. I Norge er dette oftest om sommeren, i utlandet ofte som natten.

Regulering (av vassdrag)

Endring av et vassdrags variasjon i vannføringen over tid, fra den naturlige til en som er mer rasjonelt utnyttbar.

Samkjøring – Strømførende line

Samkjøring

Samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold m.v.

Samkjøringsledning

Kraftledning som vesentlig er beregnet på utveksling av kraft mellom kraftprodusenter eller for samdrift av produksjonsapparatet i forskjellige vassdrag, distrikter eller områder.

Sesongmagasin

Magasin der fylling og tapping skjer på sesongmessig basis, f.eks. slik at overskuddsvann om sommeren holdes tilbake for bruk til kompensasjon av underskudd om vinteren.

Slukeevne

Den maksimale vannføringen som en vannkraftstasjon kan nyttiggjøre seg.

Sluttforbruk

Den energimengde som kommer fram til forbrukerne, dvs. bruttoproduksjon minus overføringstap og eget forbruk i kraftstasjonene.

Snømagasin

Den del av vannmengden i et snødekket nedslagsfelt som ved snøens smelting kan ventes å komme som avløpsvann fra vedkommende felt

Sperredam

Dam som bygges for at vannet ikke skal få et uønsket nytt utløp ved etablering av et magasin.

Stigeledning

Elektrisk ledning som fører fra stikkledning til den enkelte strømabonnent f.eks. til leilighetene i en boligblokk.

Stikkledning

Ledning fra fordelingsnettet til bolighus m.v.

Strømførende line

Den delen av kraftledningen som fører elektrisk strøm. Som regel en aluminiumsline med stålkjerne eller en kopperline.

Takrenneprosjekt – Tørrår

Takrenneprosjekt

Prosjekt hvor en ved hjelp av overføringstunneler samler tilsig fra flere nedslagsfelter med forskjellige naturlige avløp til et felles vannkraftprosjekt.

Tappeperiode (vannkraft)

Det tidsrom da vannstanden i magasinet synker på grunn av tapping, i Norge vanligvis om vinteren.

Tappetunnel

Tunnel for tapping av vann fra et magasin til et annet, eller fra et magasin ned i en elv.

Temperaturkorrigert el-forbruk

Elforbruket i en bestemt periode, f.eks. måned eller år, beregnet slik det ville ha vært om temperaturforholdene hadde vært normale. En tar utgangspunkt i periodens målte elforbruk og avviket mellom middeltemperatur og normaltemperatur for perioden. Det lar seg da gjøre å beregne det tillegg/ fradrag i det målte elforbruket som skyldes temperaturforhold forskjellige fra de normale. termisk ytelse – utviklet varmeeffekt.

Terskel

Lav dam (demning) uten reguleringsinnretninger som bygges i elver med redusert vannføring slik at det dannes vannspeil.

Tilgjengelighet

Betegnelse for hvor stor del av den totale tid aggregatet i et kraftverk er disponibelt for elektrisitetsproduksjon.

Tilløp

Vannføringen i en elv, tunnel e.l. hvor denne munner ut i en sjø, et magasin, en elv eller et kraftverk.

Tilløpstunnel

Tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk.

Tilsig

Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.

Topplast

Maksimal last som kan forbrukes, tas ut eller produseres.

Transformator

Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.

Transformatorkiosk

Nettstasjon hvor alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i en værbestandig og beskyttende konstruksjon.

Trykkhøyde

I tilknytning til pumpeverk: nivåforskjellen mellom øvre og nedre basseng.

Trykksjakt

Sjakt som leder vannet fra fordelingsbasseng til vannkraftstasjon.

Trykktap (i et vannkraftverk)

Tap av nyttbar energi pga. friksjon i vannveien.

Turbin

Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk fores inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en far en rotasjon som omsetter vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi.

Turbintyper

Peltonturbin – benyttes ved store fallhøyder (600 – 1300 meter). Vannet blir «spylt på skovlene i harde stråler fra strålerør.

Francisturbin – benyttes ved fallhøyder fra 30 til 600 meter. Ligner de skovlhjul man hadde i gamle møller og hjuldampere. I en Francis-turbin kommer alt vannet samlet inn fra trykksjakten og fordeles rundt hele turbinhjulet.

Kaplanturbin – benyttes ved lavere fallhøyder (opptil ca. 30 meter) og store vannmengder som f.eks. ved elvekraftverk. Har ikke skovler, men blader som en skipspropell.

Tørrår
År med mindre nedbør enn normalt.

Understasjon – Våtår

Understasjon

Elektrisk anlegg for omforming (vanligvis av spenningen) av elektrisk energi og/eller for sammenkopling av kraftledninger.

Utnyttelsesgrad

Forholdet mellom virkelig produksjon i vannkraftverkene og produksjonsevnen ved den disponible vannføring og maskinkapasitet. Forholdet mellom virkelig produksjon i varmekraftverk og den teoretisk mulige.

Vannfallsenergi

Den energi som ideelt kan utvinnes ved vannets fall fra et nivå til et lavere nivå.

Vannkraftverk

Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Omfatter i videste forstand også tidevannsverk.

Vannvei (ved vannkraftverk)

Fellesbetegnelse på tilløpstunnel, trykksjakt og avløpstunnel (ev. rørgate og avløpskanal).

Virkningsgrad (ved kraftproduksjon)

Forholdet mellom den energimengde en far ut av et kraftverk i form av elektrisitet og den energimengde som blir utviklet f.eks. i form av varme i et varmekraftverk. I et gasskraftverk kan dette forholdstallet kommet opp i 50 %. Det vil si at av den varmen som produseres, blir halvparten omgjort til elektrisitet mens den andre halvparten fores ut av kraftverket med kjølevannet. I et vannkraftverk kan virkningsgraden være over 90 prosent. Dvs. at mer enn 90 prosent av vannets stillingsenergi blir til elektrisk energi.

Våtår

År med mer nedbør enn normalt.

Skriv ut