Historie

Tidslinje for kraftproduksjon

1892  

Kristiania kommune etablerte Kristiania Elektricitetsværk i 1892. Byens aller første elektriske gatelys ble tent samme år.

1898

Aktieselskabet Hafslund blir etablert 18. mars 1898 som videreføring av et interessentfellesskap med formål å etablere kraftproduksjon i Sarpsfossen, samt å bygge en karbidfabrikk som skal utnytte kraftproduksjonen.

1899

De seks første aggregatene i Hafslund kraftverk settes i drift.

1900

Hammeren kraftverk, det første større kraftverket i Norge, står ferdig i Maridalen i Oslo. Ved åpningen ble det sagt at kraftverket skulle dekke Kristianias kraftbehov for all fremtid. I dag tilsvarer årsproduksjonen strømforbruket til 800 husstander.

1902

Norsk Hydros grunnlegger, Sam Eyde, etablerer Vamma Fossekompagnie med formål å bygge et kraftverk som skal forsyne en planlagt kunstgjødselfabrikk på Skjørten ved Vamma med elektrisitet. Selskapet overtas senere av Hafslund.

1910

Hafslund overtar aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi, og dermed også Kykkelsrud kraftverk, som var satt i drift i 1903.

1912

Sam Eyde skrinlegger planene om kunstgjødselfabrikk på Skjørten, og selger Vamma Fossekompagnie med det uferdige kraftverket og alle tilhørende rettigheter til Hafslund.

1915

De to første aggregatene i Vamma kraftverk settes i drift.

1916

Arbeidene med Solbergfoss 1 starter opp.

1921

Elektrisitetsverket og gassverket i hovedstaden slås sammen til én bedrift, Kristiania Gas- og Elektricitetsverker.

1924

Solbergfossanlegget i Glomma står ferdig som landets største kraftproduksjonsanlegg, og har 13 aggregater.

1930

Elektrisitetsverket skifter navn til Oslo Lysverker.

1939

Oslo Lysverker starter utbyggingen i Hol.

1944

De to siste aggregatene i den gamle maskinsalen i Vamma kraftverk settes i drift. Kraftverket har dermed ti aggregater.

1946

Oslos engasjement i innlandet startet med etableringen av Vinstra Kraftselskap i 1946. Anleggsstart for Nedre Vinstra kraftverk skjer påfølgende år i 1947.

1948

Det tolvte og siste aggregatet i Kykkelsrud kraftverk ble satt i drift.

1948

Kommunene Oslo og Aker slås sammen, og Oslo Lysverker overtar Aker Elektrisitetsverk. Oslo Lysverker overtar dermed store fallrettigheter i Hallingdal og Vinstra.

1950

De første aggregatene i Hol 1 settes i drift.

1954

Oslo Lysverker deltar i etableringen av Opplandskraft, sammen med fylkene Oppland, Hedmark, Akershus. Selskapet bygger etter hvert seks kraftverk i Oppland og Hedmark.

1960

Det første aggregatet i Hemsil-utbyggingen settes i drift.

1964

De to første aggregatene i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift. Anlegget eies og driftes i samarbeid mellom Hafslund og Oslo Lysverker.

1967

Uste-Nes i Hallingdal settes i drift. Det er de største anleggene i Hallingdal.

1969

Oslo Lysverker starter kraftutbyggingen i Aurland.

1971

Det ellevte aggregat i Vamma kraftverk settes i drift i en selvstendig bygning i forlengelsen av den gamle kraftstasjonshallen. Aggregatet er et av de største lavtrykksaggregatene i Europa.

1978

Sarp kraftverk ved Sarpsfossen settes i drift. Hafslund Produksjon AS og Borregaard AS eier 50 prosent hver.

1985

Det tredje aggregatet i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift.

1985

Solbergfossanlegget utvides med Solbergfoss II. Solbergfoss II er kjent for den gigantiske kaplanturbinen, som har samme kapasitet som de 13 turbinene i Solbergfoss I.

1989

Aurlandsanleggene, et gigantanlegg i verdensmålestokk, står ferdig, etter en anleggsperiode på tjue år. Seks kraftstasjoner utnytter store fallhøyder og enorme vannmengder. Anleggene har en samlet kraftproduksjon på nesten 3 TWh og stor reguleringsgrad.

1991

Oslo Lysverker omdannes til aksjeselskap og skifter på samme tid navn til Oslo Energi AS.

1993

Hafslund kjøper fem mindre kraftverk med tilhørende anlegg og rettigheter av Mathiesen-Eidsvold Værk. Kraftverkene ligger langs Andelva i Eidsvoll kommune. Ett av kraftverkene overdras senere til Akershus Energi.

1996

Hafslund overtar Oslo Lysverkers andel i FKF (Fellesanlegget Kykkelsrud–Fossumfoss) i bytte mot aksjer.

1996

Oslo Energi deles i to selskaper: Oslo Energi Nett AS med datterselskaper, og Oslo Energi Holding AS med datterselskapene Oslo Energi AS, Oslo Energi Produksjon AS, Oslo Energi Konsult AS, Oslo Energi Tele AS, Oslo Energi Installasjon AS, Oslo Energi Enøk AS og Sensa AS.

1997

Oslo Energi kjøper Sagefoss kraftverk av Flekkefjord kommune.

1997–1999

Oslo Energi erverver i perioden 30 prosent av Energiselskapet Buskerud Kraftproduksjon.

2001

Kraftomsetningsselskapet Oslo Energi AS og merkevaren «Oslo Energi» selges til Vattenfall. Oslo Energi Gruppen skifter samtidig navn til E-CO Energi.

2001–2003

E-CO Energi erverver 61,35 prosent av Oppland Energi i perioden.

2004

E-CO Energi etablerer Norges største småkraftselskap Norsk Grønnkraft AS sammen med tre andre kraftselskaper.

2004

E-CO Energi benytter en forkjøpsrett til å kjøpe tilbake 20 prosent av aksjene i produksjonsselskapet. Etter dette eier E-CO Energi 100 prosent av produksjonsselskapet E-CO Vannkraft.

2004

Småkraftverket Mago B i Andelva nedstrøms Hurdalssjøen settes i drift. Kraftverket erstatter et tidligere kraftverk på stedet.

2005 

Øvre Otta-anleggene settes i drift. E-CO Energi er største eier i Øvre Otta gjennom eierskapet i Opplandskraft og Oppland Energi. I årene 2006-2008 utvides kapasiteten gjennom å overføre vann fra Breidalsmagasinet, noe som gir en samlet utbygging på 650 GWh.

2008

E-CO Energi åpner Lya kraftverk i Ål kommune. Det er det første kraftverket som bygges i Hallingdal på 40 år.

2008

Gamle Kykkelsrud kraftstasjon tas ut av drift.

2009

E-CO Energi selger sin 30 prosent eierpost i EB Kraftproduksjon til Energiselskapet Buskerud. Som en del av avtalen kjøper E-CO 50 prosent i kraftverkene i Embretsfoss.

2011

Det fjerde aggregatet i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift. Aggregatet er bygd som et selvstendig kraftverk, men med felles dam og reguleringsanlegg med de øvrige aggregatene ved FKF.

2013

Den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 åpner. Sammen med Embretsfoss 3 produserer anlegget i alt 330 GWh i året.

2014

E-CO Energi og de øvrige eierne i Norsk Grønnkraft selger selskapet til Aquila Capital.

2015

Anleggsarbeidet for det tolvte aggregatet på Vamma – Vamma 12 – starter. Aggregatet bygges som et selvstendig kraftverk, men med felles dam og reguleringsanlegg med de øvrige aggregatene på Vamma.

2017

E-CO Energi kjøper 90 prosent av vannkraftproduksjonen til Hafslund. E-COs andel utgjør 2,8 TWh. Sammen med Solbergfoss utgjør disse kraftverkene i dag kraftverksområdet Glomma.

2018

Kraftverket Rosten i Sel kommune i Gudbrandsdalen ferdigstilles. Kraftverket har en årsproduksjon på nær 200 GWh. E-CO Energi er største eier gjennom eierskapet i Oppland Energi.

2018

Oslo kommune samler eierskapet i Hafslund og E-CO Energi i et morselskap, Hafslund E-CO. De to datterselskapene fortsetter sine virksomheter som Hafslund Nett, som er Norges største nettselskap, og E-CO Energi, som er Norges nest største kraftprodusent.

2019

Norges største elvekraftverk Vamma blir utvidet med et nytt aggregat på Skiptvet-siden av Glomma. Det nye kraftverket, Vamma 12, øker produksjonskapasiteten med 230 GWh/år.

2019

E -CO Energi og Eidsiva Vannkraft slår seg sammen og styrker sin posisjon som Norges nest største vannkraftprodusent.

2019

E-CO Energi sammen med Eidsiva Vannkraft drifter produksjonen av mer enn 20 TWh og eier helt eller delvis 80 kraftverk i Aurland, Hallingdal, Innlandet og Østfold med en samlet årsproduksjon på mer enn 17 TWh.

Skriv ut