Historie
Tidslinje for kraftproduksjon
1892
Kristiania kommune etablerte Kristiania Elektricitetsværk i 1892. Byens aller første elektriske gatelys ble tent samme år.
1898
Aktieselskabet Hafslund blir etablert 18. mars 1898 som videreføring av et interessentfellesskap med formål å etablere kraftproduksjon i Sarpsfossen, samt å bygge en karbidfabrikk som skal utnytte kraftproduksjonen.
1899
De seks første aggregatene i Hafslund kraftverk settes i drift.
1900
Hammeren kraftverk, det første større kraftverket i Norge, står ferdig i Maridalen i Oslo. Ved åpningen ble det sagt at kraftverket skulle dekke Kristianias kraftbehov for all fremtid. I dag tilsvarer årsproduksjonen strømforbruket til 800 husstander.
1902
Norsk Hydros grunnlegger, Sam Eyde, etablerer Vamma Fossekompagnie med formål å bygge et kraftverk som skal forsyne en planlagt kunstgjødselfabrikk på Skjørten ved Vamma med elektrisitet. Selskapet overtas senere av Hafslund.
1910
Hafslund overtar aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi, og dermed også Kykkelsrud kraftverk, som var satt i drift i 1903.
1912
Sam Eyde skrinlegger planene om kunstgjødselfabrikk på Skjørten, og selger Vamma Fossekompagnie med det uferdige kraftverket og alle tilhørende rettigheter til Hafslund.
1915
De to første aggregatene i Vamma kraftverk settes i drift.
1916
Arbeidene med Solbergfoss 1 starter opp.
1921
Elektrisitetsverket og gassverket i hovedstaden slås sammen til én bedrift, Kristiania Gas- og Elektricitetsverker.
1924
Solbergfossanlegget i Glomma står ferdig som landets største kraftproduksjonsanlegg, og har 13 aggregater.
1930
Elektrisitetsverket skifter navn til Oslo Lysverker.
1939
Oslo Lysverker starter utbyggingen i Hol.
1944
De to siste aggregatene i den gamle maskinsalen i Vamma kraftverk settes i drift. Kraftverket har dermed ti aggregater.
1946
Oslos engasjement i innlandet startet med etableringen av Vinstra Kraftselskap i 1946. Anleggsstart for Nedre Vinstra kraftverk skjer påfølgende år i 1947.
1948
Det tolvte og siste aggregatet i Kykkelsrud kraftverk ble satt i drift.
1948
Kommunene Oslo og Aker slås sammen, og Oslo Lysverker overtar Aker Elektrisitetsverk. Oslo Lysverker overtar dermed store fallrettigheter i Hallingdal og Vinstra.
1950
De første aggregatene i Hol 1 settes i drift.
1954
Oslo Lysverker deltar i etableringen av Opplandskraft, sammen med fylkene Oppland, Hedmark, Akershus. Selskapet bygger etter hvert seks kraftverk i Oppland og Hedmark.
1960
Det første aggregatet i Hemsil-utbyggingen settes i drift.
1964
De to første aggregatene i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift. Anlegget eies og driftes i samarbeid mellom Hafslund og Oslo Lysverker.
1967
Uste-Nes i Hallingdal settes i drift. Det er de største anleggene i Hallingdal.
1969
Oslo Lysverker starter kraftutbyggingen i Aurland.
1971
Det ellevte aggregat i Vamma kraftverk settes i drift i en selvstendig bygning i forlengelsen av den gamle kraftstasjonshallen. Aggregatet er et av de største lavtrykksaggregatene i Europa.
1978
Sarp kraftverk ved Sarpsfossen settes i drift. Hafslund Produksjon AS og Borregaard AS eier 50 prosent hver.
1985
Det tredje aggregatet i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift.
1985
Solbergfossanlegget utvides med Solbergfoss II. Solbergfoss II er kjent for den gigantiske kaplanturbinen, som har samme kapasitet som de 13 turbinene i Solbergfoss I.
1989
Aurlandsanleggene, et gigantanlegg i verdensmålestokk, står ferdig, etter en anleggsperiode på tjue år. Seks kraftstasjoner utnytter store fallhøyder og enorme vannmengder. Anleggene har en samlet kraftproduksjon på nesten 3 TWh og stor reguleringsgrad.
1991
Oslo Lysverker omdannes til aksjeselskap og skifter på samme tid navn til Oslo Energi AS.
1993
Hafslund kjøper fem mindre kraftverk med tilhørende anlegg og rettigheter av Mathiesen-Eidsvold Værk. Kraftverkene ligger langs Andelva i Eidsvoll kommune. Ett av kraftverkene overdras senere til Akershus Energi.
1996
Hafslund overtar Oslo Lysverkers andel i FKF (Fellesanlegget Kykkelsrud–Fossumfoss) i bytte mot aksjer.
1996
Oslo Energi deles i to selskaper: Oslo Energi Nett AS med datterselskaper, og Oslo Energi Holding AS med datterselskapene Oslo Energi AS, Oslo Energi Produksjon AS, Oslo Energi Konsult AS, Oslo Energi Tele AS, Oslo Energi Installasjon AS, Oslo Energi Enøk AS og Sensa AS.
1997
Oslo Energi kjøper Sagefoss kraftverk av Flekkefjord kommune.
1997–1999
Oslo Energi erverver i perioden 30 prosent av Energiselskapet Buskerud Kraftproduksjon.
2001
Kraftomsetningsselskapet Oslo Energi AS og merkevaren «Oslo Energi» selges til Vattenfall. Oslo Energi Gruppen skifter samtidig navn til E-CO Energi.
2001–2003
E-CO Energi erverver 61,35 prosent av Oppland Energi i perioden.
2004
E-CO Energi etablerer Norges største småkraftselskap Norsk Grønnkraft AS sammen med tre andre kraftselskaper.
2004
E-CO Energi benytter en forkjøpsrett til å kjøpe tilbake 20 prosent av aksjene i produksjonsselskapet. Etter dette eier E-CO Energi 100 prosent av produksjonsselskapet E-CO Vannkraft.
2004
Småkraftverket Mago B i Andelva nedstrøms Hurdalssjøen settes i drift. Kraftverket erstatter et tidligere kraftverk på stedet.
2005
Øvre Otta-anleggene settes i drift. E-CO Energi er største eier i Øvre Otta gjennom eierskapet i Opplandskraft og Oppland Energi. I årene 2006-2008 utvides kapasiteten gjennom å overføre vann fra Breidalsmagasinet, noe som gir en samlet utbygging på 650 GWh.
2008
E-CO Energi åpner Lya kraftverk i Ål kommune. Det er det første kraftverket som bygges i Hallingdal på 40 år.
2008
Gamle Kykkelsrud kraftstasjon tas ut av drift.
2009
E-CO Energi selger sin 30 prosent eierpost i EB Kraftproduksjon til Energiselskapet Buskerud. Som en del av avtalen kjøper E-CO 50 prosent i kraftverkene i Embretsfoss.
2011
Det fjerde aggregatet i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift. Aggregatet er bygd som et selvstendig kraftverk, men med felles dam og reguleringsanlegg med de øvrige aggregatene ved FKF.
2013
Den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 åpner. Sammen med Embretsfoss 3 produserer anlegget i alt 330 GWh i året.
2014
E-CO Energi og de øvrige eierne i Norsk Grønnkraft selger selskapet til Aquila Capital.
2015
Anleggsarbeidet for det tolvte aggregatet på Vamma – Vamma 12 – starter. Aggregatet bygges som et selvstendig kraftverk, men med felles dam og reguleringsanlegg med de øvrige aggregatene på Vamma.
2017
E-CO Energi kjøper 90 prosent av vannkraftproduksjonen til Hafslund. E-COs andel utgjør 2,8 TWh. Sammen med Solbergfoss utgjør disse kraftverkene i dag kraftverksområdet Glomma.
2018
E-CO Energi deltar i byggingen av fire store vannkraftverk: Rosten og Nedre Otta i Sel og Vågå kommuner i Gudbrandsdalen, Vamma 12 i Glomma og Tolga i Østerdalen.
2018
Oslo kommune samler eierskapet i Hafslund og E-CO Energi i et morselskap, Hafslund E-CO. De to datterselskapene fortsetter sine virksomheter som Hafslund Nett, som er Norges største nettselskap, og E-CO Energi, som er Norges nest største kraftprodusent.
2019
E-CO Energi eier og drifter helt eller delvis mer enn 50 kraftverk i Sør-Norge, med en samlet middelårsproduksjon på over 13 TWh per år.