Et gigantanlegg i verdensmålestokk

	Aurland 1 maskinsal

Men du kan se Aurland på to måter. Aurland har enorme vannressurser med et betydelig antall ferskvann spredt utover store fjellområder. Her er det i tillegg store fallhøyder. Utnytting av disse vannressursene har gjort Aurland til en av Norges rikeste kommuner.

Kraftutbyggingen i Aurland startet sommeren 1969. Aurland var på den tiden uten veiforbindelse. Bygging av veier måtte derfor skje først. Det ble bygd mer enn 160 kilometer med anleggsvei gjennom svært vanskelig terreng. Der det ikke var mulig å bygge vei, tok de i bruk noe helt nytt den gangen: Helikopter.

Kraftutbyggingen i Aurlandsdalen er et sirlig nettverk av dammer, tunneler og kraftstasjoner. Det samme vannet blir utnyttet flere ganger når det passerer gjennom de forskjellige kraftstasjonene på sin vei nedover fra høyfjellet til fjordbunnen.

Prosjektet var gigantisk i verdenssammenheng. 37 fjellvann var med i utbyggingen. Det ble bygget 11 demninger og 11 bekkeinntak. Da alle de fem kraftverkene sto ferdig i 1989, produserte de til sammen 2,6 TWh. Dette utgjør nær 30 prosent av E-COs samlede årsproduksjon i dag.

Aurlandsdalen er fremdeles en perle i norsk natur, mye takket være innsats fra miljøvernerne. Idyllene er de samme, og tilreisende og fastboende kan nyte naturen som tidligere. Fiskemulighetene er også godt tatt vare på i elvene som er bygget ut. E-COs eget oppdrettsanlegg i Aurland setter årlig ut 30 000 sjøørret og 10 000 laks. I selve Aurlandsdalen merker man lite til en av de største kraftutbyggingene landet vårt har sett.

Kompetanse videreført av oljeindustrien
Regndråpene som faller i Aurlands naturskjønne omgivelser omgjøres til den energi som kreves for å opprettholde vårt moderne liv. Våre fjell er paradoksalt nok også våre produksjonsområder. Anleggene i Aurland står fortsatt som en av de mest vellykkede utbygginger i moderne tid.

Men utbyggingen skulle vise seg å få enda større betydning for Norge. Ekspertisen man tilegnet seg har i ettertid vært en verdifull norsk eksportvare. Den kunnskap og kompetanse som man utviklet innen betong og fjellteknologi var delvis grunnleggende for dne norske oljeindustrien, som ble basert på støpte betongplattformer.

Oppgradering
Mellom 2003 og 2007 ble de tre aggregatene i Aurland 1 oppgradert fra 250 til 300 MVA og installert effekt fra 225 til 280 MW. Oppgraderingen ga også noe økt virkningsgrad som har medført en økt årlig produksjonsevne på 12 GWh.

Kraftverksdata:

		AURLAND I	AURLAND II	AURLAND III
Nedslagsfelt	km 2	56	339     92	92
Tilsig	mill. m 3	79	560     171	145
Magasin-kapasitet	mill. m 3	196	10     189	448
Driftstunnel lengde	km	3	10     18
Fallhøyde	m	840	110     480	400
Installert aggregat	MW	3x280	2x31,5     72	2x135
Midlere produksjon	GWh/år	2015	178     218	350/281
Maksimal slukeevne	m 3 /sek	111	68     15	79
Generatorer	MVA	3x300	3x35/80	2x150
Trafoer	kV	420/15,5	380/66/9,5	420/15,5/7,75
Byggeår påbegynt		1969	1979	1975
Avsluttet bygging		1989	1983	1979
		Oppgradert 2003-2007
		VANGEN	REPPA	LEINAFOSS
Nedslagsfelt	km 2	140	15	244
Tilsig	mill. m 3	158	25	416
Magasin-kapasitet	mill. m 3	3	17	11
Driftstunnel lengde	km	4030	4718	0,4
Fallhøyde	m	55	400	55
Installert aggregat	MW	38	9	3,4/1,4
Midlere produksjon	GWh/år	105	24	23
Maksimal slukeevne	m 3 /sek	80	3	10
Generatorer	MVA	35	10	3,8/1,6
Trafoer	kV	68/6	68/4,3	22/6,6
Byggeår påbegynt		1976	1980	1993
Avsluttet bygging		1980	1983	1994

 

Kraftsystem:

	kraftsystem Aurland