Spørsmål og svar om hjemfall

1: Hva er hjemfall?

Hjemfall innebærer en tidsbegrenset rettighet til produksjon av vannkraft. Ved tidsperiodens utløp blir eiendomsretten til produksjonsmidler og selve vannfallet overført til staten vederlagsfritt. Det er denne vederlagsfrie tilbakeføringen som har fått betegnelsen hjemfall.

 

2: Hvorfor ble hjemfall innført?

Hjemfall ble innført på begynnelsen av forrige århundre for å sikre nasjonens langsiktige eiendomsrett til naturressursene.   

 

3: Er det behov for å endre hjemfallsreglene?

Dagens hjemfallsregler forskjellsbehandler private og offentlige aktører. Det er bare privateide kraftselskaper som har tidsbegrensede rettigheter som hjemfaller. Kommunale og fylkeskommunale kraftselskaper har evigvarende rettigheter. EFTA-domstolen har slått fast at denne forskjellsbehandlingen strider mot EØS-rettens prinsipp om likebehandling av private og offentlige aktører. Dommen medfører at dagens regler er ugyldige.

 

4: Hva er status i hjemfallssaken nå?

Etter at EFTA-domstolen slo fast at dagens regler er ugyldige, må sannsynligvis Regjeringen fremme et lovendringsforslag for Stortinget.

 

E-CO og Oslo kommune

 

5: Hvilken hjemfallsmodell foretrekker E-CO?    

E-CO foretrekker den modellen som har størst grad av verdinøytralitet. Det vil si en modell som ikke frarøver vår eier verdier. Vi må huske at det er innbyggerne i vår eierkommune Oslo som har finansiert kraftverkene. Både når det gjelder utbygging, drift, vedlikehold og nyinvesteringer. Det vil være dramatisk dersom man ved et pennestrøk overfører Oslo kommunes milliardverdier i kraftnæringen til staten.  

 

6: Hvor store verdier er det snakk om for Oslo kommune sin del?

Dersom myndighetenes opprinnelige modell skulle bli innført, vil verdien av E-CO umiddelbart reduseres med omlag én milliard kroner.

 

En annen måte å se dette på er å ta utgangspunkt i dagens situasjon. Dersom hjemfall hadde inntruffet i dag så ville Oslo kommune måttet overføre bokførte verdier for 17 milliarder kroner til staten, og blitt sittende igjen med selskapets gjeld på nesten 10 milliarder. Ved hjemfallstidspunket hjemfaller nemlig bare verdiene, mens gjelden beholdes av kraftverkets opprinnelige eier. Konsekvensene for investeringsnivået er åpenbar, - ved et totalhjemfall vil Oslo kommune som eier med rette prioritere nedbetaling av gjeld framfor å investere i økt produksjon av fornybar energi.

 

7: Hvorfor er hjemfallssaken så viktig– hjemfall skjer ikke før langt frem i tid?

Hjemfallsaken er viktig fordi hjemfall om 75 år vil gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft lenge før. Større investeringer i denne næringen er svært kapitalkrevende, og nedskrivningshorisonten er lang. Hvis du tenker at 75 års investeringshorisont for et kraftselskap ikke er lenger enn 20 år for en privathusholdning så ser du raskt bildet. Større nyinvesteringer blir raskt nedprioritert. Resultatet er en stadig mindre investeringer i ny kraft, en forverring av kraftbalansen og dermed høyere strømpriser.

8: Det viktigste må vel være at hjemfallsreglene sikrer nasjonens råderett over naturressursene?

Det er selvsagt viktig å sikre offentlig kontroll over vannkraftressursene. Uenigheten står om hvordan denne kontrollen kan sikres. Gjennom konsesjonsbestemmelser, skatter og avgifter har staten en svært stor grad av styring og kontroll over kraftverkene. For å snu på problemstillingen; hvorfor er ikke Oslo kommune like godt egnet som staten til å sikre offentlig kontroll med naturressursene? Vi må ikke gå i den fellen å sette likhetstegn mellom offentlig kontroll og statlig eierskap. Det finnes mellomformer som sikrer nasjonens kontroll med ressursene, uten alle verdier overføres til statskassen.