På norsk / In English

E-CO Energi AS
Besøksadresse:
C. J. Hambros plass 2C, Oslo
E-post: energi@e-co.no

Post- og fakturaadresse:
E-CO Energi AS
Postboks 1050 Sentrum
0104 OSLO
Tlf: 24 11 65 00

Kontoradresser

 

E-CO i sosiale medier:

 

Strålende lysfest på 125-årsdagen

15.12.17

E-CO Energis 125-årsjubileum ble avsluttet med en skikkelig lysfest på Nordraaks plass på dagen 125 år etter at det første elektriske gatelys ble tent i hovedstaden.


Skjermdump fra NRK. Flere bilder nederst i saken

13. desember 1892 tente E-CO Energis forløper Christiania Elektricitetsværk byens første elektriske gatelys. Vi inviterte derfor denne dagen til en ordentlig lysfest.

I likhet med for 125 år siden ønsket vi å lyssette et offentlig rom, og gi det som en gave til Oslos befolkning. Kommunen har selv valgt Nordraaks plass med statuen av Rikard Nordraak. En del av lyssettingen er projisering av noter fra Nordraaks mest kjente melodi, nasjonalsangen «Ja vi elsker».

Det var historiefortelling der både Rikard Nordraak og Edvard Grieg dukket opp (i skuespiller Jan Gunnar Røises skikkelse). Det var barnekor, gardemusikk og luciatog. Som seg hør og bør på Lucia-dagen fikk de fremmøtte gløgg og lussekatter.

Det var innlegg av adm. direktør Tore Olaf Rimmereid, byråd for eierskap og næring Geir Lippestad. Ordfører Marianne Borgen mottok gaven på vegne av Oslos befolkning. Det var også strålende musikalske innslag av Lars Lillo-Stenberg, Amina Sewali og Morgan Sulele. Konferansier Jon Niklas Rønning bandt det hele sammen.

Et lett snødryss bidro til den magiske stemningen for de ca. 250 fremmøtte. NRK Østlandssendingen var til stede og dekket begivenheten både på radio og TV.

Funfacts om den første tiden med elektrisitet

  • Det første nettet var kabelbasert og dekket området mellom Akershus festning, Studenterlunden, Stortorget og Jernbanetorget, samt en kabel til Vestbanen og til Nytorget (Youngstorget).
  • At elektrisiteten er overlegen fossile energibærere ble klart allerede fra første stund. Da Morgenbladet rapporterte fra lystenningen 13. desember 1892 skrev de: «De promenerendes strøm ble stadig større og større, og overalt hørte man udrop av beundring over det nye herlige lys. Gaslygterne var til en begyndelse tændt, men opgav snart konkurransen og slukkedes stille og ubemerket.»
  • Steen & Strøm var største kunde med 69 glødelamper og 32 buelamper.
  • Kun to private kunder, bokhandler Jørgen W Cappelen og pølsemaker Chr. Ricker i Grensen. Begge bodde i samme gård som forretningen.
  • Prisen til alminnelig forbruk var 75 øre per kWh. Omtrent som i dag i nominelle kroner! I dag ville det tilsvart ca. 50 kroner. I 1892 måtte en jobbe i 45 minutter for å kjøpe en kWh. I dag må man jobbe under 10 sekunder.
  • Elektrisiteten ga, som i dag, trygghet. Dina Bugge i Kristiania Sædelighetsforening, avisinnlegg i 1911: «Jeg hørte en Frue udtale sin Glæde over, at der var blevet Lys i Portrummet i den Gaard, hun boede, thi sagde hun, vi har været Vidne til de mest intime Elskovsscener før, og jeg har ikke turdet lade mine Børn gaa Trapperne alene, efter at det er blevet mørkt.»


Næringsbyråd Geir Lippestad tenner lysene med sine magiske hender flankert av Tore Olaf Rimmereid til venstre og konferansier Jon Niklas Rønning til høyre.


Morgan Sulele og Oral Bee med den opplyste statuen av Rikard Nordraak bak


Noter fra Ja vi elsker projisert i snøen


Luciatog, barnekor og gardemusikk skapte god stemning