Forrige: Ytre miljø
Neste: Fremtidsutsikter

Rammevilkår

Olje- og energidepartementet sendte i desember 2010 utkast til lov om elsertifikater på høring. Etter planen skal et felles norsk/svensk sertifikatmarked etableres fra 2012. E-CO er generelt skeptisk til å etablere støtteordninger for fornybar kraft som baserer seg på at det ikke er aktørenes oppfatninger av de grunnleggende langsiktige markedsforhold som skal utløse investeringer i ny kraftproduksjon. Støtteordningen skal stimulere til utbygging av 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen utgangen av 2020. Ettersom prognosene for forbruksutsvikling i samme periode er lavere, vil dette kunne få negative konsekvenser for verdien av E-CO s og andre vannkraftprodusenters anlegg. Samtidig er miljø- og klimagevinsten usikker ettersom det synes å være et begrenset potensial i Norden de nærmeste ni årene for konvertering fra fossil til fornybar energi. Det må derfor utvikles virkemidler for å ta den nye kraften i bruk slik at klimagassutslippene faktisk reduseres. Sertifikatordningen er videre designet for å stimulere til økt energiproduksjon, mens utbyggingen av vindkraft i Nord Europa snarere vil øke behovet for mer effekt i årene fremover. Elsertifikatordningen krever en omfattende utbygging av lokal-, regional- og sentralnett i Norge, overføringsnett i Norden og forbindelser til utlandet. NVE og Olje- og energidepartementet må også bygge opp økt saksbehandlingskapasitet for perioden fram til 2020 for å løpende kunne håndtere konsesjonssøknader og anker.

 

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget at elsertifikatinntekter som tilfaller vannkraftprosjekter, skal inngå i grunnrenteinntekten og beskattes etter ordinære regler for grunnrenteskatt. E-CO registrerer at dette innebærer indirekte et brudd med prinsippet om at elsertifikatordningen skal være teknologinøytral. Lov om elsertifikater har som formål å bidra til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder. Det er ønskelig at den fornybare produksjonen bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte, det vil si at de prosjektene med lavest kostnad realiseres først (ref energilovens formålsparagraf). Et avgjørende suksesskriterium for ordningen er derfor etter E-COs syn at de ulike fornybare teknologiene ikke bare likebehandles i prinsippet, men også i realiteten i forhold til beskatning og konsesjonsbehandling.

 

Finansdepartementet varslet i statsbudsjettet at det vil bli gjennomført en høringsprosess vedrørende spørsmålet om å endre regelverket for minimums- og maksimumsverdi ved fastsettelse av takstene for eiendomsskatt. Regjeringen vil legge til rette for at saken kan legges frem i statsbudsjettet for 2012. E-CO mener det er positivt med en bred gjennomgang før man vurderer å eventuelt endre regelverket. En endring i maksimumsverdien av eiendomsskatten vil etter E-COs syn være uheldig i en periode hvor Norge har påtatt seg betydelige forpliktelser knyttet til økt produksjon av fornybar energi.

 

Vannkraften står i en særstilling når fremtidige behov for mer ren, lønnsom og regulerbar kraft skal dekkes. I dette perspektivet er det viktig at norske myndigheter er varsomme med å legge begrensninger på eksisterende kraftproduksjon. Regjeringens adgang til å revidere konsesjonsvilkår, kan resultere i varig tap av produksjonsevne i flere av E-COs anlegg. Konsernet er enig i at det i enkelte vassdrag er behov for endrede vilkår av hensyn til naturen. Imidlertid er det hverken miljøriktig eller kostnadseffektivt å gi slipp på kraftproduksjon i ett vassdrag hvis den må erstattes med utbygginger i andre vassdrag eller utbygging av andre kraftkilder.

 
Forrige: Ytre miljø
Neste: Fremtidsutsikter