Forrige: Resultatdisponering
Neste: Virksomhetsstyring og ledelse

E-COs virksomhet

Konsernets kjernevirksomhet er eierskap, drift og forvaltning av vannkraftanlegg, herunder;

  • Energidisponering - omsetning av kraft i engrosmarkedet
  • Produksjon – drift, vedlikehold og prosjektgjennomføring
  • Forretningsutvikling innenfor energi og tilgrensende områder

 

Hovedaktivitetene er knyttet til planlegging og gjennomføring av drift og vedlikehold av kraftverkene samt optimal utnyttelse av vannmagasinene for å oppnå høyest mulig verdi av kraftproduksjonen. Konsernets øvrige virksomhet besto i 2010 av forretningsutvikling, ny kraftutbygging samt deleierskap i andre kraftselskaper. Konsernet har eierandeler i Oppland Energi AS (61,4 prosent), Vinstra Kraftselskap DA (66,7 prosent), Opplandskraft DA (40 prosent), Embretsfosskraftverkene DA (50 prosent) og Norsk Grønnkraft AS (21 prosent). Aksjene i Oppland Energi behandles som felleskontrollert virksomhet.

 

Konsernets hovedkontor ligger i Oslo, mens produksjonsanleggene er lokalisert i Hallingdal, Aurland og Askim. I tillegg har konsernet produksjon i Glomma samt i vassdragene rundt Gudbrandsdalslågen, Begna og Dokka.

 

E-CO Energi er 100 prosent eid av Oslo kommune, og har ett 100 prosent eid datterselskap, E-CO Vannkraft, som omfatter konsernets samlede produksjonsvirksomhet, inklusive det 100 prosent eide datterselskapet Oslo Lysverker og de deleide selskapene.

 

Kraftmarkedet

I Norge var kraftåret 2010 rekordenes år. Det ble satt flere rekorder i kraftsammenheng. Det norske totalforbruket er det høyeste noensinne. Det historisk høyeste timeforbruket på nesten 24 GWh kom mellom klokken ni og ti den 6. januar. Gjennomsnittlig områdepris på kraft referert Oslo (NO 1) på drøye 43 øre/kWh var tilsvarende historisk rekordhøy, hele 14 øre høyere enn snittprisen i 2009 og 4 øre over historisk rekord fra 2006. Ved utgangen av uke 52 var da også fyllingsgraden i norske magasin den laveste for denne uken for årene 1990-2010.

 

2010 startet og sluttet med kalde og tørre vintermåneder over hele Norge, med høyt kraftforbruk. Det var kaldt også i de andre nordiske landene. I begge periodene var det også problemer med svensk kjernekraftproduksjon. Økonomien hadde bedret seg etter finanskrisen, og løftet kraftforbruket ytterligere. Disse faktorene, samt årsnedbør langt under normalen i det norsk-svenske kraftområdet, resulterte i rekordhøye kraftpriser.

 

Med finanskrisen sank prisen på olje, kull og CO2-kvoter betydelig høsten 2008, før de steg utover i 2009. I 2010 har prisene variert noe over året. På slutten av året var det en stigende trend for oljeprisen og kullprisen, og prisene var på sitt høyeste ved utgangen av året. Prisen på CO2-kvoter var på sitt høyeste på våren. Terminprisene for årene 2011- 2014 holdt seg på et høyt nivå gjennom hele 2010. De fikk støtte både av de høye spotprisene og av de sterke råvareprisene.

 

For Norge sett under ett var 2010 det kaldeste året siden 1941 og det tiende kaldeste som er registrert siden 1900. Året var 2 grader kaldere enn 2009. I det norsk-svenske kraftområdet var årsnedbøren, omregnet til energi, 20 prosent under normalen. Det norske tilsiget var 18 prosent under normalen. Snømagasinet ved utgangen av året var halvparten av normalen i det norsk-svenske kraftomradet.

 

Det var spesielt kaldt og tørt i november og desember, med henholdsvis 3,9 og 4,7 grader under normalt for Norge som helhet. Dette er tangering av novemberrekorden fra 1919 og den fjerde kaldeste desember som er registrert. Det var også tørt, og i det norsk-svenske kraftsystemet ble det en nedbørsmanko på 23,8 TWh i forhold til normalt for de to månedene.

 

Den samlede norske vannkraftproduksjonen var på 116,3 TWh i 2010, en nedgang på nesten 9 TWh fra året før. Med et rekordforbruk på 128,4 TWh, førte det til at Norge måtte importere kraft. Det var en netto import i 2010 på 7,6 TWh. Kun tre år tidligere har det vært høyere import. I 2009 var det til sammenlikning en netto eksport på 9,2 TWh. Termisk kraftproduksjon og vindkraftproduksjon var tilnærmet uendret fra året før, på henholdsvis 3,6 og 0,9 TWh.

 

Konsernets kraftproduksjon

E-CO fikk, som resten av landet, en nedgang i produksjon i 2010. Produksjonen fra E-CO s heleide og deleide produksjonsanlegg og -andeler var på 9.183 GWh. Nedgangen fra 2009 var på 568 GWh.

 

Noe av produksjonssvikten kom på bakgrunn av lavt vintertilsig i E-CO s områder. Denne var på bare 61 prosent av normalen fra januar til april. De andre månedene hadde bedre tilsig, slik at årsgjennomsnittet ble på 89 prosent av normalen. Ved utgangen av året tangerte magasinfyllingen til E-CO minimum for årene 1993-2009. Snømagasinet var snaut halvparten av normalt nivå.

 

I mars 2009 havarerte en av to transformatorer i Aurland 3. Dette medførte full stans i aggregat 1 i ett år og det ble derfor besluttet å forsere planene om oppgradering av turbin 1. Ny turbin ble levert i mars 2010. Aggregatet ble meldt driftsklart i juni 2010. Produksjonstap dekkes i stor grad av avbruddsforsikring.

 

I 2010 har det ikke vært nye hendelser som har medført større driftsavbrudd. For heleide produksjonsanlegg har man oppnådd en nytteverdijustert tilgjengelighet på 95,8 prosent som ligger i overkant av årets målsetning.

 

I 2010 startet man også arbeidet med å rehabilitere administrasjonsbygget på Gol. Bygget hadde behov for en generell fornyelse samt tilpasses flere brukere. Arbeidet sluttføres i 2011.

 

Strategi og forretningsutvikling

E-CO har i 2010 utarbeidet en ny strategi for konsernet, gjeldende for perioden 2011 - 2015. Konsernet vil fortsatt satse på å videreutvikle eksisterende vannkraftverk og fallrettigheter. I tillegg vurderes også muligheter for investeringer i vannkraft utenfor Norge, vindkraft og kraftutveksling med utlandet.

 

Både i Aurland og i Hallingdal utredes mulighetene for å utnytte regulerings- og fallrettigheter ved utbygging av nye kraftverk i regulerte vassdrag. I 2010 ble det sendt søknader til NVE om klarering i ”Samlet plan for ny kraftutbygging” både i Hols- og Aurlandsreguleringene. E-CO ønsker spesielt å vurdere mulighetene for økt effektinstallasjon i dagens kraftverk og nye pumpekraftverk som utnytter eksisterende magasiner.

 

Aurland kommune og E-CO samarbeider om å fremme tiltak mot skred som samtidig vil gi økt kraftproduksjon i Aurlandskraftverkene. I 2009 åpnet Stortinget for konsesjonsbehandling av overføring av vann fra den vernede Gudmedøla i Flåmsvassdraget og fra området Stampa til Viddalsmagasinet. E-CO vil i samarbeid med Aurland kommune følge opp prosjektet i 2011.

 

Direktoratet for naturforvaltning vedtok i 2010 at vannkraftprosjektet Hemsil III i Hallingdal flyttes i Samla plan, slik at konsesjonsprosess kan startes. Prosjektet tar sikte på å utnytte et allerede utbygd vassdrag bedre. E-CO vil sende melding på prosjektet i 2011. NVE ønsker at konsesjonsprosessen for Hemsil III koordineres med vilkårsrevisjonen for Hemsilreguleringen, noe E-CO er positive til.

 

Konsesjonssøknad for oppgradering av Brekkefoss kraftverk i Hemsedal er til sluttbehandling i NVE. Oppgradering og utvidelse av kraftverket som kan gi nye 5 GWh vil iverksettes så snart konsesjon foreligger.

 

NVE gav positiv innstilling til Olje- og energidepartementet for Mork kraftverk i Lærdal i 2010. Det antas at Olje- og energidepartementet vil fatte vedtak i saken i 2011, og at byggestart for prosjektet kan være 2012. Mork vil i så fall bidra med nye 60 GWh (E-CO s andel på 67 prosent).

 

Oppland Energi har sendt inn konsesjonssøknad for Rosten kraftverk i Sel kommune. Det forventes at NVE oversender innstilling i saken i løpet av 2011. Det er også sendt melding for to alternative kraftverksutbygginger i Nedre Otta.

 

Opplandskrafts kraftverk i Rendalen utvides med en ny stasjon. Byggearbeidene startet opp høsten 2009. Etter planen skal den nye stasjonen idriftsettes i 2012 med en forventet årlig produksjon på vel 700 GWh, som tilsvarer en økning på omlag 70 GWh sammenlignet med eksisterende stasjon. E-CO er største eier med ca 40 prosent.

 

I 2010 ble selskapet Embretsfosskraftverkene DA stiftet. E-CO s eierandel er 50 prosent. En utvidelse av kraftverkene i Embretsfoss er påbegynt ved bygging av den nye Embretsfoss 4 som er planlagt idriftsatt våren 2013. Etter utvidelsen vil Embretsfosskraftverkene ha en samlet forventet årlig produksjon på ca 330 GWh.

 
Forrige: Resultatdisponering
Neste: Virksomhetsstyring og ledelse