Forrige: Årsresultat og disponeringer
Neste: Forretningsutvikling

Produksjonsvirksomheten

Spotprisen referert Oslo for året 2009 ble på 29,5 øre/kWh, hvilket er en nedgang på 2,9 øre /kWh fra 2008. Som følge av finanskrisen med redusert industriell aktivitet og dermed kraftforbruk, begynte spotprisen å falle etter september i 2008. Nedgangen fortsatte utover i 2009. Det var store variasjoner over året. Septemberprisen var lavest med 19,7 øre/kWh, mens høyeste månedspris var i januar på 37,9 øre/kWh. I 2009 oppnådde E-CO Energi en gjennomsnittlig salgspris på 34,8 øre/kWh på sin produksjon, eksklusiv konsesjonskraft, hele 118 prosent over spotprisen referert Oslo.

 

I perioder var det flaskehalser i overføringsnettet slik at det ble prisdifferanser mellom de enkelte områdene innen elbørsområdet. Osloprisen var den laveste. En betydelig årsak til dette var den begrensede eksportkapasiteten fra Sør-Norge til Sverige som følge av kabelfeil.

 

Med finanskrisen sank prisen på olje, kull og CO2-kvoter betydelig,og dermed sank spotprisen vedvarende etter september 2008. Fallet fortsatte i 2009. Prisen på CO2–kvoter var på sitt laveste i begynnelsen av februar. Prisene på olje og kull nådde bunnen i slutten av februar. Selv om disse prisene steg etter februar, fortsatte spotprisen å falle i mars og april. Årsaken var temperaturer over normalen og ekstremt tidlig start på smeltesesongen. Etter en prisoppgang i juni falt spotprisen igjen i juli-september som følge av en meget nedbørrik periode. Med unntak av noen uker i november var oktober-desember en nedbørfattig periode. Oktober og desember var også kaldere enn normalen. Etter september hadde spotprisen en stigende trend.

 

Med synkende priser på olje, kull og CO2-kvoter i januar og februar sank også terminprisene for framtidige kraftleveranser etter 2009. Terminprisene var på det laveste i slutten av februar. For året sett under ett var det noe varmere enn normalt både i Norge og Sverige. For Norge var året det nittende varmeste som er registrert. Året var noe kaldere enn 2008, som var det sjuende varmeste. I det norsk-svenske kraftområdet var årsnedbøren, omregnet til energi, to prosent under normalen. Tilsiget var tre prosent over normalen. I Norge var tilsiget fire prosent over og i Sverige som normalen. Snømagasinet ved utgangen av året var godt under normalen i det norsk-svenske kraftområdet.

 

I 2009 hadde Norge en vannkraftproduksjon på 125 TWh. Det er en reduksjon på nær 14 TWh fra året før og ca. 5 TWh over normalproduksjon. Norge hadde en netto eksport på 9,2 TWh mot en netto eksport på 13,6 TWh i 2008. Forbruket i Norge var på 120,5 TWh, hvilket er en reduksjon på 6,8 TWh fra 2008.

 

Årsproduksjonen for konsernet ble på 9.751 GWh (inkludert konsernets andel av produksjonen i Oppland Energi på 1.215 GWh). Dette er en reduksjon på 1.530 GWh mot 2008 og omlag 50 GWh under normalproduksjon. Inkludert konsernets andel i EB Kraftproduksjon i perioden frem til salg og Norsk Grønnkraft ble årsproduksjonen 10.130 GWh.

 

I mars havarerte en av to transformatorer i Aurland 3. Dette medførte full stans i aggregat 1 for resten av året og det ble derfor besluttet å forsere planene om oppgradering av turbin 1. Det har vært høy aktivitet i stasjonen gjennom året og ny turbin blir levert i mars 2010. Etter planen skal aggregatet være driftsklart til 1. juni 2010. Produksjonstap dekkes i stor grad av avbruddsforsikring.

 

Foruten havariet av transformator i Aurland 3, har det i 2009, ikke vært hendelser som har medført større driftsavbrudd. Således har man for konsernets produksjonsanlegg oppnådd en nytteverdijustert tilgjengelighet for anleggene på 96,6 prosent som er meget bra og som ligger over målsetning for året.

 
Forrige: Årsresultat og disponeringer
Neste: Forretningsutvikling