På norsk / In English

E-CO Energi AS
Besøksadresse:
C. J. Hambros plass 2C, Oslo
E-post: energi@e-co.no

Post- og fakturaadresse:
E-CO Energi AS
Postboks 1050 Sentrum
0104 OSLO
Tlf: 24 11 65 00

Kontoradresser

 

E-CO i sosiale medier:

 

Fiskeprosjektet i Aurland er avsluttet

15.11.07

30. oktober 2007 ble det gjennomført et informasjonsmøte på Aurlandsvangen om fiskeprosjektet som har foregått i Aurland de siste årene. I denne saken kan du se foilene fra møtet, samt laste ned rapporten fra Rådgivende Biologer.

I 2000 var laksebestanden i Aurland på et kritisk lavt nivå på grunn av lav temperatur i den kritiske fasen når yngelen kommer opp av grusen (”swim-up”). For å sikre laksebestanden ble det bestemt å redusere vassføringa om sommeren i en prøveperiode fra 2003 til 2006 for å oppnå høyere ”swim-up” temperatur.

I tillegg ble det gravd ned lakseegg i Vassbygdelva som er noe varmare enn Aurlandselva om sommeren. Det var også forventet at redusert vannføring ville medføre økt smoltproduksjon.

Utsettingene av 30.000 - 50.000 auresmolt hadde bidratt lite til bestanden av voksen sjøaure, og utsettingene av auresmolt ble derfor stanset i 2000. Langsiktig målsetting er å sikre bestandane av laks og sjøaure ved naturlig rekruttering. Undersøkelsene i prøveperioden og årene før (referanseperioden) omfattet ungfiskunderselser med elektrofiske, smoltutvandring i tid og antall ved merking og gjenfangst i smoltfelle, gytefisktellinger og analyse av skjellprøver. Tilsvarande undersøkelser ble gjennomført i Flåmselva som referanse.

Fiskeundersøkelser Aurland
Fiskeundersøkelser Aurland

Fra gytefisktellingen i Aurlandselva. Foto: Rådgivende biologer

Effekt av tiltakene

  • Redusert vannføring i prøveperioden ga omlag 1° C høyere ”swim-up” temp. for laks sammenlignet med Flåmselva.
  • I Aurlandselva økte gjennomsnittlig presmolttetthet med ca 30 %, i Flåmselva var tettheten uendret.
  • Produksjonen av laksepresmolt i Aurlandsvassdraget økte med 5 ganger i prøveperioden, aurepresmolt økte litt.
  • Temperatur- og produksjonsgevinsten varierer med snømengdene i fjellet.
  • Utleggingen av lakseegg i Vassbygdelva har så langt gitt godt tilslag.
  • Utsatt auresmolt overlevde svært dårlig i sjøen og ble stanset i 2000.

Smoltutvandring

  • Merking og gjenfangst tilsa en utvandring på 13 smolt/100 m² i både Aurland og Flåm i 2005 og 2006.
  • Smolten vandret ut i mai-juni, men gjennomsnittsdatoen varierte med opp til tre uker fra år til år.
  • Laks- og auresmolt vandret ut samtidig, og utvandringsforløpet var mye det samme i Aurland og Flåm.
  • Økning i vannføringen synkroniserte utvandringen for smolt som var klar til å vandre ut.
  • Smolten vandret ut senere i sesongen fra Vassbygdelva enn fra Aurlandselva.
  • I sjøen vokste auren fra Aurland dårligere enn andre aurebestander, dette kan skyldes genetiske forhold.

Bestandsutvikling

  • Innsiget av voksen sjøaure er blitt redusert de siste 4 årene, til tross for høyt antall utvandrede auresmolt.
  • Sjøaurebestandene er blitt redusert på hele Vestlandet, og dette må skyldes høy dødelighet i sjøen. Årsaken kan være næringssvikt, for bestandene av sjøaure er blitt redusert parallelt med reduksjon i brislingbestanden.
  • Smoltårsklassen av laks fra 2004 overlevde bra i sjøen, men den fra 2005 hadde lav overlevelse og den fra 2006 overlevde svært dårlig. Dette medfører at det vil bli få gytelaks i elvene de neste to-tre åra.

Last ned:

Faktaark om prosjektet fra Rådgivende biologer

Rapport fra Rådgivende biologer